Næringsliv og arbeidsliv
Norge har i løpet av de siste 150 årene gått fra å være et bondesamfunn via et industrisamfunn til å bli et tjeneste- og informasjonssamfunn. I 1850 arbeidet ca. 75 % av befolkningen i primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble Norge en industrinasjon. Hver fjerde arbeidstaker arbeidet i sekundærnæringene, som industriproduksjon, bergverksdrift, bygg- og anleggsvirksomhet, kraftproduksjon og vannforsyning. I dag arbeider i overkant av 70 % av befolkningen i tertiærnæringer, som for eksempel varehandel, samferdsel, bank og forsikring, undervisning, helse- og sosialstell, massemedier og forvaltning og administrasjon i staten, fylker og kommuner. Tertiærnæringene kalles også tjenesteytende næringer. Et spesielt trekk ved de tjenesteytende næringene er at nærmere ni av ti yrkesaktive kvinner i Norge arbeider i et tjenesteytende yrke. Norge er for øvrig et av de landene i verden som har høyest sysselsettingsprosent for kvinner.

Er dette et godt nok arbeidsmiljø?

I næringslivet produseres det varer og tjenester, som for eksempel fiskeprodukter, datamaskiner og undervisningstjenester. Verdien av alle de varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, gir størrelsen på et lands bruttonasjonalprodukt (BNP). Bruttonasjonalproduktet per innbygger brukes vanligvis som mål for levestandarden i et land, selv om det ikke gir noe fullstendig bilde av hvordan hver enkelt av oss har det. BNP forteller oss ikke noe om fordelingen av de verdiene som blir skapt. Hvordan fordelingen er mellom ulike husholdningstyper, yrker, landsdeler, næringer, arbeidstakere og arbeidsgivere, er blant annet et resultat av valg av økonomisk system, politiske prioriteringer og forhandlinger mellom partene i arbeidslivet om lønns- og arbeidsvilkår.

Vi har fri forhandlingsrett i Norge. Det betyr at ansatte og eiere gjennom sine organisasjoner forhandler seg fram til avtaler om lønn og andre arbeidsbetingelser. Den største organisasjonen for arbeidstakere er Landsorganisasjonen i Norge (LO). Den største på arbeidsgiversiden er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). De ansatte kan streike hvis de ikke godtar tilbudet fra arbeidsgiver, mens arbeidsgiverne på sin side kan stenge arbeidstakerne ute fra bedriften. Det kaller vi lockout. I primærnæringene jordbruk og fiske er staten (regjeringen og eventuelt Stortinget) forhandlingsmotpart i inntektsoppgjørene.

Når det gjelder arbeidsvilkår, må begge parter holde seg innenfor arbeidsmiljøloven. Den loven er vedtatt av Stortinget og skal blant annet ivareta arbeidstakernes interesser når det gjelder overtidsarbeid, variasjon i arbeidet og arbeidsmiljøet.

En arbeidsplass er et fellesskap hvor ansatte og arbeidsgivere har visse rettigheter og plikter. Begge parter har et etisk ansvar. Etikk er læren om hva som er riktig og galt. Når vi omsetter etikken til praksis, kommer begrepet moral inn. Etikk og moral i arbeidslivet omfatter mange områder. Nasking på arbeidsplassen, unnaluring når det gjelder pålagte oppgaver og mobbing av arbeidskollegaer er eksempler på dårlig moral hos en arbeidstaker. På arbeidsgiversiden er kjønnsdiskriminering ved ansettelser, skatteunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven eksempler på det samme.

	Slå opp i Caplex
	> arbeidsmiljøloven  > Bruttonasjonalproduktet   > etikk  > globalisering  > lockout  > primærnæringer  > sekundærnæringer  > streik  > sysselsetting  > tertiærnæringer
	Se også
	> Bokmålsordboka > Nynorskordboka

Hvordan vil så norsk næringsliv og arbeidsliv være når dagens 17-åringer er ferdig med sin utdannelse? Et blikk tilbake på de siste tiårene viser at endringer skjer raskere enn tidligere. Globaliseringen, dvs. friere flyt av kapital og arbeidskraft, vare- og tjenestestrømmen over landegrensene og den teknologiske utviklingen stiller store krav til omstilling og effektivisering. Norge er mer konkurranseutsatt enn tidligere. Det er et positivt trekk at arbeidsledigheten i Norge er lav i europeisk målestokk. I mars 2003 var 4,2 % av arbeidsstyrken i Norge uten arbeid.

Kanskje ditt bidrag kan være å skape arbeidsplasser ved å etablere en bedrift? Det forutsetter en forretningsidé, kjennskap til finansieringsmuligheter, kunnskap om ulike selskapsformer og lovverket som regulerer bedriftsetableringer.