![]() ![]() |
![]()
|
|||||||||||||||||||||||
|
Norsk politikk
I samfunnet vårt er det stort sett politikerne som fordeler goder og byrder. Det er deres oppgave å prioritere hvilke saker som er viktigst. Det er uenighet om hvor mye staten skal regulere næringslivet. Skal politikerne lage alle retningslinjer for økonomi, arbeidsmiljø og forurensning? Bør staten gripe inn hvis en bedrift blir lagt ned for å unngå at folk blir arbeidsledige? Det politiske systemet i Norge bygger på frie, hemmelige valg av representanter til Stortinget og til kommunestyrer og fylkesting. Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen utgjør de sentrale styringsorganene. De lokale styringsorganene finner vi i kommunene og fylkeskommunene.
Et demokrati forutsetter at befolkningen engasjerer seg og deltar på ulike vis. Vi snakker om at vi har ulike kanaler for politisk innflytelse. Den enkleste er å delta ved valg, dvs. å stemme ved kommunevalg, fylkestingsvalg eller stortingsvalg. En annen mulighet er å arbeide aktivt i et politisk parti. Andre foretrekker å bruke kanaler som aksjoner og demonstrasjoner eller påvirke politiske beslutninger gjennom massemediene. Medlemskap i næringslivs- og interesseorganisasjoner gir ressurssterke pressgrupper i befolkningen innflytelse. Ved hjelp av lobbyvirksomhet påvirker såkalte informasjonsrådgivere dem som tar avgjørelsene.
Demokratiet står overfor store utfordringer i framtida. Ressurssterke grupper med fagkunnskap og penger har mulighet til påvirke de avgjørelsene som folkevalgte skal ta. Samtidig ser vi en faretruende passivitet blant grupper av befolkningen som lar være å stemme ved valgene. En stor utfordring blir hvordan vi kan utvikle og bevare et levende demokrati i framtida. |
|||||||||||||||||||||||
![]() | |||||||||||||||||||||||
| >Hjem >Utskriftsvennlig versjon >Til lærersidene > Nynorsk > Rettigheter | |||||||||||||||||||||||
Ansvarlig for disse sidene: J.W. Cappelens Forlag AS. Tilbakemeldinger: samfunn@cappelen.no | |||||||||||||||||||||||