Religion og etikk
Religionen har en viktig plass i alle samfunn. Julefeiring, barnedåp, begravelse, konfirmasjon og giftermål er alle ritualer med religiøs bakgrunn. De ti bud er kanskje ikke noe du tenker på til daglig, men bud som "du skal ikke stjele" og "du skal ikke slå i hjel", er blitt en del av samfunnets rettesnor som de fleste følger.

Noen hevder at alle har religiøse behov, at vi trenger noe utenfor oss selv. De vil også si religionen hjelper oss å svare på grunnleggende spørsmål som: Hvem er jeg? Hvordan ble verden til? Hva er meningen med livet, og hva skjer når jeg dør?

Nye religioner etablerer seg i Norge. Buddhister på Lørenskog.

Religionen har stor betydning for mange menneskers identitetsfølelse. Den er viktig for hvordan vi lever og oppfører oss. I noen arabiske land er islams lover og normer det samme som samfunnets lover. I Iran og Sudan er for eksempel dagliglivet i stor grad styrt av religiøse regler om hvordan kvinner og menn skal oppføre seg, hva slags klær som er passende, når en skal be og hvilken mat en skal spise.

Det er ikke mulig å forstå internasjonal politikk eller konflikter i verden dersom en ikke kjenner til religionens betydning. Midtøsten, konflikten i Nord-Irland og krigen i det tidligere Jugoslavia har alle elementer av religionskonflikt i seg. Dersom en ikke kjenner noe til islam, vil en være ute av stand til å forstå hvorfor menneskene i muslimske land ser på verden.

Religionen kan virke undertrykkende på folk i et land der religiøse ledere godtar urettferdige samfunnsforhold og ikke gjør noe for å endre på dem. Erkebiskop Desmund Tutu er et eksempel på hvordan kirken var sterkt medvirkende til å fokusere på den undertrykkelsen som skjedde under apartheidsystemet i Sør-Afrika.

Afghanske kvinner.

Alle de store verdensreligionene legger vekt på noen felles verdier som barmhjertighet, ærlighet og ydmykhet. De fem verdensreligionene er hinduismen, jødedommen, kristendommen, islam og buddhismen. De tre siste er misjonerende religioner, dvs. de ønsker å omvende andre folkeslag for sin tro. Kristendommen, jødedommen og islam tror på én gud. Det kalles monoteisme.

Religionene i verden har mye til felles, men det er også mye som skiller. De kristne legger vekt på Jesus som Guds sønn og menneskenes frelser. Buddhister og hinduer tror at mennesket kan gjenfødes til et nytt liv på jorda. Det kalles reinkarnasjon. Jøder og muslimer har en rekke regler, faste bønner og bønnetider som styrer livet deres. Koranen, islams lovbok, gir regler for hvordan folk skal leve, hva de skal spise og hvordan forholdet mellom kjønnene skal være.

I Norge er de fleste innbyggerne medlemmer av Den norske kirke, som bygger på den evangelisk-lutherske tro. Men det er nok et mindretall som regner seg som "personlig kristne". Det norske samfunnet er svært sekularisert, dvs. at religion har lite å si for utformingen av politikk og samfunn. Mange er likevel med i ulike kristne fellesskap og organisasjoner. Islam, diverse pinsemenigheter og den romersk-katolske kirken er de største trossamfunnene utenfor Den norske kirke.

	Slå opp i Caplex
	> apartheid  > buddhismen  > etikk  > hinduismen  > Human-Etisk Forbund  > Iran  > islam  > jødedommen  > Katolisismen   > kristendommen   > monoteisme  > moral  > Nord-Irland  > norske kirke  > protestantismen  > reinkarnasjon  > religion  > romersk-katolske kirke  > sekularisering   > Sudan  > Tutu, Desmond
	Se også
	> Bokmålsordboka > Nynorskordboka

Etikk er læren om hva som er rett og galt. Finnes det en felles etikk i verden? Er det noe vi kan samle oss om? De store religionene har lover og regler for hvordan vi bør leve, og mange etiske regler i disse religionene likner hverandre. I Det nye testamente sier Jesus: "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem." (Matt. 7,12) Det som er godt og vondt for meg, er som oftest det samme for deg. Dette er et etisk prisnipp som finnes i mange religioner.

Humanetikere setter mennesket i sentrum, ikke Gud, og mener at regler for hva som er rett og galt ikke skal forklares religiøst. Det er mennesket selv, alene eller sammen med andre, som må ta ansvaret for sine handlinger. I Norge er Human-Etisk Forbund aktive i forhold blant annet til borgerlig konfirmasjon og arbeidet for et samfunn med full religions- og livssynsfrihet.